Litt historie om Fagerfjell Hotell

Tekst: Jan Henning Lindgren

Byggingen av damanlegget med medfølgende anleggsveier etc gjorde at tankene om å bygge hotell på Fagerfjell ble født. Damanlegget ble oppført i perioden 1958 – 59 og hotellet ble bygd av Norsk Folke Ferie som et turist- og konferansesenter etter en ide av tidligere medlem i feriefondets styre, Jens Berg. Driften kom i gang, noe forsinket, den 18. september 1966 med Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet som de første kursgjestene. Den offisielle åpningen skjedde 22/23 oktober 1966. Hotellet fikk navnet A/S Fagerfjell Turistsenter, Blefjell. Arkitekten var Kjell Colbjørnsen.

Føste ordinære generalforsamling ble holdt 8. juni 1966. Aksjekapitalen var på 150.000,- kroner fordelt på 300 aksjer som igjen var fordelt på 42 aksjonærer. Det var seks aksjonærer som hadde ti eller flere aksjer: For kuriositetetens skyld kan nevnes at Tobakkskassen ved Standard Telefon- og Kabelfabrikk var inne med 1 aksje.

Byggekosnadene for hotellet var budsjettert til 3,8 millioner kroner, men sluttsummen endte på 4.184.898,25 kroner.

Planene for turissenteret omfattet 1089,5 mål festet skogsområde hvor også den nedlagte Sandvass-setra inngikk. 945 mål var festet av eiendommen Søndre Høimyr, og 144,5 mål av eiendommen Enga. Det var stukket opp tomter til 115 hytter og en håpet å kunne komme i gang med byggingen av de første allerede i 1967. Oppførelsen av hyttene kom imidlertid ikke i gang før i 1969. På Sandvass-setra var planene å sette i gang regulær seterdrift «for å la gjestene få et innblikk i hva seterdrift er, og for at folk skal kunne se hvordan ei ku ser ut» som hotellets første vertinne uttalte til Arbeiderbladet rett før åpningen. Denne seterdriften kom aldri i gang.

Det første bestyrerparet var Aase og Erling Grimstad som tidligere i mange år drev Kikutstua i Nordmarka. De kunne rå over 58 senger fordelt på enkelt- og dobbeltrom. Dobbeltrom i høysesongen kostet 35 kroner, enkeltrom 25. I lavsesongen var prisene henholdsvis 30 og 20 kroner. Det var med full pensjon.

Det var stillet forventninger til at aktiviteten på fjellet også skulle få betydning for aktiviteten i bygda. Hotellet skulle bli en avtaker av diverse produkter fra bygda samt at både hyttebygging og hyttegjester skulle bringe inntekter. Det viste seg at det ikke bare næringsmessig fikk betydning – det var en og annen kar fra bygda som fant sin fremtidige kone blant den 20-talls sterke betjeningen (halvparten kom utenbygds fra).

Standarden på hotellet ble allerede fra starten vurdert som svært enkelt:

«I soveromsfløyen er det badstu med 3 dusjer, tørkerom, skistall og garderobe, pluss seks dusjer i hver fløy. Det er kaldt og varmt vann på alle rom, men merkelig nok ikke et eneste værelse med eget toalett, og bad eller dusj. Rommene er dessuten i minste laget». (Arbeiderbladet 22.9.1966)

Med en standard som ikke var ikke helt i tråd med tidens krav, ble ikke hotellet et særlig attraktivt konferansesenter. Selv ikke for interessentene.

I byggeplanene inngikk også byggingen av et skitrekk og slalombakke og i 1969 kom den første skiheisen – det var tallerkenheisen nærmest nåværende varmestue.

Norsk Folke Ferie besluttet i 1980 å selge hotellet og i 1982 overtok tre nye eiere. Heller ikke disse klarte å få driften tilstrekkelig lønnsom og de slet i mange år.

Det var i denne tiden Moelven kom inn i bildet med sine utbyggingsplaner. Det skulle bygges 40 hytter nedenfor hotellet med muligheter for ytterligere 50 hytter. Da 1. byggetrinn omtrent var i boks, fikk hotellet problemer og gikk konkurs i ’87.  Moelven hadde i sitt konsept lagt inn et nært samarbeid mellom de nye hyttene og hotellet. Hotellet skulle tilby hjelp med utleie og vasking. I tillegg skulle hytteierne for et rimelig vederlag kunne benytte hotellets basseng.

Slik ble det altså ikke.

Eierne klarte å skille ut skianlegget før konkursen.  De hadde også etablert Fagerfjell Caravansenter og bygget renseanlegget.

Moelven derimot fikk store problemer ved konkursen fordi de ikke hadde sikret seg tilstrekkelig og det var fare for at hele hytteprosjektet skulle gå med i konkursen. Det var mye arbeid i kulissene og tingene falt etter hvert på plass og de første hytteeierne på Moelven-feltet flyttet inn sommer/høst ’86.

Øyvind Høimyr overtok caravansenteret i 1989 og A/S Finans kom inn i bildet og forsøkte å drive hotellet i en periode. Det ble imidlertid stengt igjen rett før påske i 1990. Hotellet var stengt til nyttår 91.

SAFE INVEST overtok hotellet i november -91. De åpnet hotellet igjen til nyttår samme år med direktør Steinsvik i førersetet. Det var en mann med mange planer og det var i samarbeid med ham at arbeidet med ny vei kom i gang.

Buenhyttene i forkant av hotellet og rekkehyttene mellom hotellet og Moelvenhyttene ble solgt og utbygging av ny sengefløy satt i gang. Så kom ny konkurs. Heldigvis var den nye veien ferdiggjort.

Det var Planbygg A/S som stod for utbyggingen av den nye fløyen. Oppgjøret på utbyggingen kom aldri, og Planbygg overtok hotellet og driften av dette.  De hadde erfaring fra annen hotelldrift og gikk i gang med krum hals. Nok en gang ble det problemer og hotellet stod tomt i flere år.

Nok et eierskifte fant sted i 2001. Hotellet fikk sin nåværende form med selveierleiligheter og store fellesarealer. Hotellet er omdøpt til Fagerfjell Sportssenter og ble ombygd til 41 leiligheter. Videre var det planer om å bygge om den gamle kafeteriaen, baren og spisesal-delen til nok 15 til 20 leiligheter.